My life is good and I am truly blessed!!!

I am so happy to tell everybody that my life is good. Maybe it sounds a bit egosentric, but sometimes it is important to sit down, relax and be greatful for all the things we have. When I do, I just have to praise my Lord and Savour that made all this possible for me.

I spent last weekend in Bergen. Simon had his confirmation-celebration. I am so greatful to God, that made it possible for me to spend these days with Simon and his family. I really love them and I am especially proud of my four boys up there. Today we had our last supper, so to speak. My brothers, sisters (in-laws) and their sons and daughters, came to enjoy this afternoon with me.

I am really going to miss them. My nieces and nephews here are also very dear to me. So I am glad I will see them again soon.

Therefor – Jonatan, Simon, Hans Jakob, Andrea, Sindre, Peter August, Selma, Alfred og Marte: We’ll meet again soon – and I am really looking forward to it.

Misjonsfest på Vågsbygd Bedehus

 

Ja – da var misjonsfesten over for denne gangen. Jeg fikk være med på en fin markering av min utreise til Senegal. Det nærmer seg med stormskritt og i skrivende stunder er det litt over 9 dager igjen til jeg drar. Jeg gleder meg men er også spent, samtidig som jeg gruer meg til å ta avskjed med kjente og kjære. Det har vært en travel sommer og jeg har ikke truffet så mange som jeg skulle ønske, men jeg har dog truffet mange jeg ønsket å treffe også. Så jeg kan ikke klage :).

David Svensen hadde en interessant, oppmuntrende og lystig andakt, Kjos Sangbrødre sang fint de også – med gode sanger. Så må jeg jo også nevne at Alf Helge ledet og åpnet det hele på en flott måte – med hilsen fra 2.Kor.5,14-21 – som var midt i blinken for min del, da dette er vers jeg spesielt har i hjerte og sinn, når jeg nå reiser til Senegal. Det er der jeg har funnet mitt misjonskall. Tenk om Herren kan få bruke meg slik, at jeg kan formidle Guds kjærlighet, slik jeg har opplevd den selv. Tenk om jeg kan – som døperen Johannes - være med å fortelle om Guds kjærlighet og peke på Ham som vil at alle mennesker skal bli frelst – av bare nåde! Det hadde vært noe, det. Vi kan vise Guds kjærlighet til mennesker, både gjennom ord og handling. Når jeg som sykepleielærer kan bruke min profesjon til å hjelpe andre, er det også noe jeg håper jeg kan. Manglende kunnskap om blant annet hygiene, rent vann og smitte, fører mange ganger til infeksjoner, sykdommer, høy barnedødelighet og så videre. Kanskje vi kan be om at jeg kan få være med på å legge til rette for at slik kunnskap kan spres ut og mennesker kan bli reddet? Dette er også en viktig måte å formidle Guds kjærlighet på.

Det at såpass mange har lyst til å følge med på hva som skjer og be for meg, setter jeg stor pris på. I det arbeidet jeg er med på, trenger jeg virkelig forbønn.

Dere som vil ha nyhetsbrev tilsendt på mail, kan sende meg en mail:

akpetiyoe@gmail.com.

Dere som også vil følge med på bloggen, kan slå opp på: www.akpetiyoes.blogspot.com

 

(Flere bilder kommer etterhvert som jeg får tak i noen – jeg fikk ikke tatt noen særlig bilder selv.)

Dagene som flyr og dagene som nærmer seg...

Tida går fort. Jeg skulle vært mye flinkere til å oppdatere bloggen. Det får jeg ha som et mål når jeg drar til Senegal, at jeg kan legge inn litt nytt så ofte det lar seg gjøre. Jeg har et veldig greit program på datamaskinen, hvor jeg kan skrive inn smånotat og lagre som kladd, så når jeg blir koblet opp på et nettverk, kan jeg laste det direkte inn i bloggen. Det kommer jeg til å bruke en del, satser jeg på. Det er 16.august i dag og jeg er nesten ferdig med å pakke og rydde. Er det noe jeg er flink til, så er det å samle på ting. Det hoper seg fort opp hos meg, men nå har mor hjulpet med å sortere og kaste det jeg ikke har bruk for.

I dag har vi den 16.august 2010.
22.august kl 17 har vi en liten fest i Vågsbygd Bedehus - med kake og kaffe, for å markere at jeg drar til Senegal.

28-29.august er jeg i Bergen for å være med på Simons ungdomsfest/konfirmasjon.
1.sept. drar jeg til Senegal.

Men akkurat nå - tar jeg det med ro og koser meg på Bråvann. Jeg passer på Marte, som i skrivende stunder ligger og tar formiddagsluren sin. Storesøster Selma, er nemlig i barnehagen for første gang i dag, og fikk ha med seg mamma'n sin. I går fikk jeg delta på Mosby Bedehus, sammen med vår kretssekretær i Agder og Rogaland Krets, herr Svensen. Det var vel rundt 30 samlet på bedehuset og vi hadde en fin formiddag sammen.

På ettermiddagen ble jeg med mor, far og Harald m/fam. på båttur. Det var veldig koselig. Vi grillet pølser og koste oss. Det er utrolig deilig å være på sjøen og selv om det blåste opp litt på vei hjem, var det en fin tur. Ja - vi fikk oss alle en skikkelig sjøsprøyt - så det var godt det var på vei hjem, for vi ble klissblaude alle sammen...

SYGNA BIBELFOKUS 2010

Den 12. juli dro vi på tur til Balestrand. Jeg var så heldig at jeg fikk sitte på med Håkon. Sammen med forkynneren Volker Waltersbach og hans kone Magdalena, tok han oss med på en interessant tur.

Vi forlot Grimseidveien 447 ca kl 11, hadde et stopp på Radøy, kjørte forbi bostedet til Fridtjof Nansen, fikk se hvor familien til Henrik Wergeland kommer fra (Verkland i Gulen) og var framme en god del timer senere. Jeg tror faktisk vi var ute og kjørte i godt og vel 7 timer.

Håkon hadde planlagt turen godt og hadde smurt rundstykker med egg, crabsticks og laks. Dessuten hadde han tatt med rekesalat på boks og ferske rundstykker vi kunne smøre selv. Selvsagt var brus og kaffe, samt sjokolade, også en naturlig del av lunsjen. Og mat hadde vi nok av – til to måltider og vel så det. Jeg har allerede booket plass med ham til neste år også…

    

Håkon peker og forklarer…

… så er det mat.

        

Det er i grunn fint med ferjer… hvertfall når vi er på ferie-tur.     

         

Hvem visste at Henrik Wergeland sitt etternavn opprinnelig var Verkland? Jeg var ikke klar over det.

        

Nydelig natur!

Så kom vi til Sygna - og traff koselige mennesker. Jeg hadde barnemøtene og Volker hadde voksenmøtene. Fotballkamp og leik og morro, var også noen av ingrediensene.

 

 

BARNEMØTENE

 

KVELDSSAMLINGENE

  

 

FOTBALLKAMPEN

 

MAT MÅ OGSÅ TIL

 

 

HJEMTUREN VAR OGSÅ TRIVELIG – RETT TIL KARMØY MED HERR OG FRU LUND…

Skulle på besøk til David og Margitta etter Sygna, og fikk sitte på med Magne og Liv Berit. Jeg var på nippet til å forsinke alle så vi ikke rakk ferja, men med litt bønn – stod ferja og ventet på oss.

 

Jeg tok mange bilder og har her valgt ut noen få. Dersom det er bilde av noen som ikke ønsker å publiseres på internett, eller dersom noen savner bilder av seg selv – er det bare å si fra.

Tunsisk aften på hotellet i Tunisia – 70 dinarer for 2..

Den 30. juni reiste Mari Kristin og jeg til Tunisia. Det var fantastisk. Vi hadde 6 gode dager å sole oss på. Fire av dagene tilbrakte vi på stranden og to dager tok vi noen turer på sightseeing. Den ene var en tur på sjøen – med piratskip og den andre var en busstur til Kartago og Tunis.

 

    

Vi hadde en liten dessert innimellom her – sitronsorbé… Det var godt og vi var gode og mette. Men desserten var ikke siste rett:

 

Vi fikk noe som kanskje skulle være biff, men som minnet mer om sosekjøtt. Koskos er tradisjonell mat i Tunisia.

Vi omdømte kelneren til Poirot. Både MK og jeg har sett en del filmer basert på romanene til Agatha Christie, og en del av historiene er hentet fra slike sydenreiser – så vi fantaserte litt på det. Ja – ikke det at vi ønsket oss et ørlite giftmord, men det hadde jo krydret opp hverdagen. Spesielt når vi hadde plukket ut vår Poirot.

 

Det var ganske mye nat… Vanligvis er porsjonene ganske små når man skal ha mange retter. Her kunne hver rett nesten mette nok i seg selv.

1. Salat

2. Suppe (kraftig!)

3. Frityrstekt pannekake/lefse med fiskefyll og egg… et eller annet..

4. Sitron-sorbée

5. Bankekjøtt og koskos

6. Pistasj-fromasj med appelsinsaus

Poirot hadde balansen i orden! Alle fikk sjampis helt på tampen av kvelden.

 

Siste rett var en slags pistasje-fromage med en sterk appelsinsaus.