mandag 22. november 2010

Mine søte små er ikke så små lenger, men…

DSCF2099

DSCF2434

Fjærkreet mitt har kommet i puberteten, men de liker heldigvis fortsatt å komme til meg for litt kos og godsnakk. Innimellom slåss de seg i mellom, for å se hvem som er sterkest. Men det meste er godlynt knuffing. Jeg har også funnet ut at de synes det er gøy med stirreleken. To haner står helt stille og stirrer hverandre dypt inn i øynene, og den som blunker først har tapt. De kan stå stille i opptil et minutt – med nebbene nesten borti hverandre. Så må til slutt en av dem gi seg, eller de blir forstyrret og glemmer hva de egentlig holdt på med.

Noen av mine søte små (store) er ekstra kjælne. De liker å bli klødd under nebbet og på halsen. Når jeg klør dem slik, lukker de øynene og legger hodet rolig ned og sovner. Ja – riktignok bare en høneblund, for fuglene mine sover ikke lenge av gangen. Jeg har fått en bedre forståelse av begrepet “høneblund”.

Noen liker å spise litt på meg, enten det er føflekkene mine eller tærne mine

il me mange

Dette er lille Moses, som syntes stortåen min så fristende ut. Han biter ikke hardt, bare sånn lett “kosebiting”. Kanskje han syntes den var litt skitten?

mandag 8. november 2010

Ny kollega på kontoret?

min nye vennDSCF2113Eller skal vi kanskje kalle ham vaktbikkja, for han lå i vinduskarmen, klar til angrep. Da vaskedama kom for å gjøre rent, angrep den. Eller – det var kanskje mer et forsøk på å flykte… Disse smådyrene angriper ikke folk og er slettes ikke farlige. Dog – de kan få mang en vaskedame til å gjøre et aldri så lite hopp, med et påfølgende hyl. Vi lo godt alle sammen, men også Jeannette hylte da jeg skysset den lille krabaten ut.