Kveldsmat med Moïse–nattevakten min

Det er koselig å sitte oppe litt om kveldene, sammen med nattevakten. Han begynner arbeidet her kl.21, men kommer ofte litt før. På bildet spiser vi koskos med yoghurt og melk. Det er godt, men kjedelig å spise hvis man er alene.

Supper with my night-guard Moses. Coscos with yoghurt&milk - yummi

En trøtt dag…

Er det et faretegn når man har lyst til å bruke en hel dag på ingenting? Jeg håper ikke det, for i dag hadde jeg det slik. Det var utrolig deilig å bruke lørdagen til avslapping. Kvalitetstid med meg og mine hehe…

Her er kattemor. Hun føder unger i hytt og pine og denne gangen fikk hun fire søte små. Nå har to forsvunnet, men to er her fortsatt. Jeg trodde hun hadde mistet alle, fordi hun gikk og lette så fælt. Men så dukket det opp to igjen. En falt ned fra taket og en annen var hos naboene. Det er forresten ikke godt å ha kvalitetstid med kattene, for de er livredde og løper og gjemmer seg så fort de ser meg.

Anette fryser…. og svetter…. og fryser…. og svetter…

Neida – det er ikke overgangsalderen.

Vi var nede i 16 grader i dagmorges. Jeg hutret og frøs og var utrolig glad for at vi hadde strøm. Da kunne jeg nemlig varme vannet før jeg tok mitt morgenbad.

Vi hadde 37 grader i ettermiddag. Det var varmt og jeg måtte slenge både jakke og genser.

Vi hadde ca 25 grader i kveld. Det var nyydelig å spasere hjem. Temperaturen var akkurat passe.

Ja ja ja–litt værprat kan vel være interessant…

Det begynner å bli kaldere om nettene nå. Ja, vi snakker riktignok ikke skandinaviske temperaturer. I Norge herjer minusgradene for fullt og jeg er veldig glad for at vi ikke har det så kaldt her.

Med temperaturer ned mot 20 grader, er det på tide å ta på seg varmere klær?

Tradisjonell bryting–njom ne

Her i Fatick holdes det ofte brytestevner. Det er den tradisjonelle brytekonkurransen som er populær blant mange senegalesere.

  

  

Det er ikke så godt å ta bilder når det blir mørkt, men dere får hvertfall et lite inntrykk av hvordan brytekampen foregår. Førstemann som berører kroppen med bakken har tapt.

Mine søte små er ikke så små lenger, men…

Fjærkreet mitt har kommet i puberteten, men de liker heldigvis fortsatt å komme til meg for litt kos og godsnakk. Innimellom slåss de seg i mellom, for å se hvem som er sterkest. Men det meste er godlynt knuffing. Jeg har også funnet ut at de synes det er gøy med stirreleken. To haner står helt stille og stirrer hverandre dypt inn i øynene, og den som blunker først har tapt. De kan stå stille i opptil et minutt – med nebbene nesten borti hverandre. Så må til slutt en av dem gi seg, eller de blir forstyrret og glemmer hva de egentlig holdt på med.

Noen av mine søte små (store) er ekstra kjælne. De liker å bli klødd under nebbet og på halsen. Når jeg klør dem slik, lukker de øynene og legger hodet rolig ned og sovner. Ja – riktignok bare en høneblund, for fuglene mine sover ikke lenge av gangen. Jeg har fått en bedre forståelse av begrepet “høneblund”.

Noen liker å spise litt på meg, enten det er føflekkene mine eller tærne mine

Dette er lille Moses, som syntes stortåen min så fristende ut. Han biter ikke hardt, bare sånn lett “kosebiting”. Kanskje han syntes den var litt skitten?

Ny kollega på kontoret?

Eller skal vi kanskje kalle ham vaktbikkja, for han lå i vinduskarmen, klar til angrep. Da vaskedama kom for å gjøre rent, angrep den. Eller – det var kanskje mer et forsøk på å flykte… Disse smådyrene angriper ikke folk og er slettes ikke farlige. Dog – de kan få mang en vaskedame til å gjøre et aldri så lite hopp, med et påfølgende hyl. Vi lo godt alle sammen, men også Jeannette hylte da jeg skysset den lille krabaten ut.