Fjærkreet mitt har kommet i puberteten, men de liker heldigvis fortsatt å komme til meg for litt kos og godsnakk. Innimellom slåss de seg i mellom, for å se hvem som er sterkest. Men det meste er godlynt knuffing. Jeg har også funnet ut at de synes det er gøy med stirreleken. To haner står helt stille og stirrer hverandre dypt inn i øynene, og den som blunker først har tapt. De kan stå stille i opptil et minutt – med nebbene nesten borti hverandre. Så må til slutt en av dem gi seg, eller de blir forstyrret og glemmer hva de egentlig holdt på med.
Noen av mine søte små (store) er ekstra kjælne. De liker å bli klødd under nebbet og på halsen. Når jeg klør dem slik, lukker de øynene og legger hodet rolig ned og sovner. Ja – riktignok bare en høneblund, for fuglene mine sover ikke lenge av gangen. Jeg har fått en bedre forståelse av begrepet “høneblund”.
Noen liker å spise litt på meg, enten det er føflekkene mine eller tærne mine
Dette er lille Moses, som syntes stortåen min så fristende ut. Han biter ikke hardt, bare sånn lett “kosebiting”. Kanskje han syntes den var litt skitten?
