Motorsykkelulykke fredag 9.mars 2012.
Motorsykkel i møte med en stasjonsvogn, er vel egentlig dømt til å mislykkes. Jeg fikk meg hvertfall en aldri så liten omgang både med bilen og vegen. Var borte et par minutter, men kom sterkt tilbake – og trodde jeg hadde vært våken hele tiden. Så jeg prøvde å berolige alle rundt meg, ved å si at det ikke var noe alvorlig og at jeg ikke hadde slått meg. De måtte bare gi meg noen sekunder til å summe meg. De som stod der, hadde visst litt bedre oversikt over situasjonen enn meg, der jeg lå med hodet i en blodpøl – mens jeg prøvde å berolige dem. “Jo det er alvorlig! Det er alvorlig!” var svaret jeg fikk.
Dagen etter prøvde vi å vaske håret litt..
…må jo bare innrømme at skallen kjentes litt mørbanka ut…
Men klarte å tvinge fram et smil
Virkelig – helt ufattelig at det går an å skade seg så lite i en så alvorlig ulykke….
Så nå er det bare å gi jernet for Jesus. Han frelste meg og reddet meg og vil tydeligvis ha meg her fortsatt.
