Ambulansesjåføren i farta….

Et hastekeisersnitt ble nødvendig og jeg måtte sette meg bak rattet. Med den fødende kvinnen i baksetet, tok vi avgårde til nærmeste sykehus.

 

Der ble hun raskt kjørt videre i sykehusets ambulanse. Sykehuset i Fatick har ikke utstyr til å utføre keisersnitt, og dermed måtte kvinnen på en times lang kjøretur.

Sykepleier Bernadette og jordmor Therese tok ansvar for å videresende pasienten fra Fatick til Kaolack.

Se på den lokale ambulansen vi har her! Veien til Kaolack er hullete og fæl.

Her er det bare for den fødende kvinnen å krype inn og legge seg på båren....

Dersom jeg hadde hatt min egen bil, med ørlige medisinsk utstyr, tror jeg nok det kunne vært bedre om jeg hadde kjørt henne direkte til Kaolack.

Dersom dere vil hjelpe meg å hjelpe, er det bare å sende inn penger til KMM (Se http://kmmisjon.no) og merk gaven med Senegal og eventuelt hvis det er noe spesielt du ønsker at gaven skal bli brukt til.

17. mai i Senegal–undervisning på landsbygda

Undervisningstema er underernæring.

Cirka halvparten av de påmeldte dukket opp.

Det brukes noe som ligner på flanellograf, men utstyret er gammelt.

Likevel klarer hjelpepleierne på en grei måte å få aktivert tilhørerne ved å stille spørsmål og vise bilder. Det er viktig å undervise ernæringslære i landsbyene, for kunnskapen om temaet er svært laber.

Når vi har slike undervisningsdager, opplever vi ofte at folk er syke, barn er underernært og har både hud- og øyeinfeksjoner som ikke behandles. Denne gangen var det “bare” en 2-åring som hadde røde, rennende øyne. Vi skrev ut resept på øyemedisin og håper at moren tar seg bryet med å gå til nærmeste apotek for å kjøpe medisinen. Ja – i mange tilfeller er det ikke bare bryet som mangler, men økonomi.

Vi må diskutere om hvorvidt vi kan ha med et lite medisin-reservoir, slik at vi kan hjelpe folk der og da.

Har du frukt-tre i hagen, får du fort mange små venner…

 

 

 

Jeg har et tre som bærer frukt minst to ganger i året, men hovedsesongen har vært nå i april-mai. Det begynner å avta nå, men hver dag når jeg kommer hjem fra jobb, står barna klare ved porten og styrter inn så fort jeg får dreid nøkkelen rundt. Etterpå står de og roper på de andre, og plutselig er hagen full av små og store barn som plukker bær i poser og kar. Noen samler dem i t-skjorten på magen, men det er nok ikke så populært når man skal vaske klærne, for bærene er røde som moreller.

Bærene er forresten friske, søte, men med en bitter ettersmak. Derfor har jeg begrenset inntaket for min egen del.

VÆRVARSEL

Diourbel målestasjon: 9 m.o.h, 49,0 km fra punktet Fatick

JEG SER AT TEMPERATURENE LIGGER NOE LAVERE I DIOURBEL ENN I HAGEN MIN, HVOR JEG HAR FÅTT MEG INNE- OG UTE-TERMOMETER. VI HAR HATT TEMPERATURER OPP MOT 43 GRADER, MEN  DEN SISTE UKEN HAR TEMPERATUREN HOLDT SEG PÅ OPP MOT 37 GRADER. JA – VI SNAKKER CELCIUS. INNETEMPERATUREN LIGGER PÅ 32-35 GRADER.

Synodemøte

 

Mange kom til synodemøtet som ble holdt over tre dager. Vi fikk en nøye gjennomgang av ELS’ arbeid og visjon. Det var veldig interessant.

Du verden så nydelig en blir…

 

 

 

 

Æ har visst blitt ei sjikli jåledame… Jeg hadde flettene et par uker, men det falske håret som ble flettet inn bak, tok jeg av etter 2-3 dager. Det klødde og jeg fikk utslett, og jeg ville sove godt før første dag på klinikken.

Hun som fletter håret mitt, heter Aissatou

 

HJEMMEPRODUSERTE KYLLINGLÅR

HER ER LITT AV EN KYLLING JEG HAR FÔRET OPP SELV.

DEN SMAKTE NYDELIG!

…men nå har jeg ikke flere kyllinger. Landsbyhønene mine og ungene deres gikk føyken i en epidemi, som visstnok skal ha tatt knekken på nesten samtlige av hønene i området vårt. Naboen mistet over 200 stykker…

…så nå må jeg på jakt etter en ny Martin (hanen min het Martin). Det var vedmodig å se strupen hans bli skåret over, men jeg slapp heldigvis å gjøre det selv. Han var syk og her er det ikke så farlig å spise syke dyr, bare de ikke dør av seg selv. Så min kjære Martin havner nok i en av middagsgrytene til en eller annen bekjent. Jeg skal ikke spise ham hvertfall.