Når mor klager på manglende oppdateringer…

Ja – da må det handles – og det litt raskt. Jeg ser at forrige innlegg er fra midten av januar og må si meg enig med min kjære mor: Jeg er på etterskudd.

Livet i Senegal er travelt og tida flyr. Jeg jobber med flere ting på en gang – noe som i seg selv ofte byr på flere utfordringer enn ønsket.

Det er spennende tider og jeg har ganske mye å gjøre. Det er både papirarbeid (dvs. data-arbeid), reising, møter og besøk. Vi holder på å lage et undervisningsprogram for ungdom i landsbyene, hvor vi skal forsøke å bevisstgjøre deltakerne på deres egenverdi, tanker og drømmer om framtida, hygiene og det å bli voksen, samt seksuelt overførbare sykdommer. Utenom det prøver jeg å lage et hefte med informasjon om HIV/aids og helse rettet mot folk i kirka her. Denne skal vel forbedres og utarbeides også til etterhvert å kunne brukes blant folk flest.

Her er noen bilder fra evangeliseringsteamets planlegging av kampanjer i Nioro. Vi besøkte ulike folk og jeg knipset villig vekk…

…mat ska’rem haa…

Radio- og mediearbeid i N’Doffane:

Agnes Xemes og familien (som jeg skrev om i nyhetsbrevet mitt)

Hjemme hos familien Moïse:

Man treffer mange hyggelige mennesker og lærer mye på slike turer. Dessuten fikk vi lagt opp en plan for kampanjer i februar, mars, mai og juni. Vi skal vise “Jesus”-filmen med tale på wolof.

I mange landsbyer her, er det få eller ingen kristne.

HUTRE TUTRE TUUUU…

 

Det kjennes så kaldt ute for det er bare 17-18 grader. Jeg er iskald på beina hehe.. Syntes så synd på hanefar som ville ut i kulden og mørket.

Kveldsmat med Moïse–nattevakten min

Det er koselig å sitte oppe litt om kveldene, sammen med nattevakten. Han begynner arbeidet her kl.21, men kommer ofte litt før. På bildet spiser vi koskos med yoghurt og melk. Det er godt, men kjedelig å spise hvis man er alene.

Supper with my night-guard Moses. Coscos with yoghurt&milk - yummi

En trøtt dag…

Er det et faretegn når man har lyst til å bruke en hel dag på ingenting? Jeg håper ikke det, for i dag hadde jeg det slik. Det var utrolig deilig å bruke lørdagen til avslapping. Kvalitetstid med meg og mine hehe…

Her er kattemor. Hun føder unger i hytt og pine og denne gangen fikk hun fire søte små. Nå har to forsvunnet, men to er her fortsatt. Jeg trodde hun hadde mistet alle, fordi hun gikk og lette så fælt. Men så dukket det opp to igjen. En falt ned fra taket og en annen var hos naboene. Det er forresten ikke godt å ha kvalitetstid med kattene, for de er livredde og løper og gjemmer seg så fort de ser meg.

Anette fryser…. og svetter…. og fryser…. og svetter…

Neida – det er ikke overgangsalderen.

Vi var nede i 16 grader i dagmorges. Jeg hutret og frøs og var utrolig glad for at vi hadde strøm. Da kunne jeg nemlig varme vannet før jeg tok mitt morgenbad.

Vi hadde 37 grader i ettermiddag. Det var varmt og jeg måtte slenge både jakke og genser.

Vi hadde ca 25 grader i kveld. Det var nyydelig å spasere hjem. Temperaturen var akkurat passe.

Ja ja ja–litt værprat kan vel være interessant…

Det begynner å bli kaldere om nettene nå. Ja, vi snakker riktignok ikke skandinaviske temperaturer. I Norge herjer minusgradene for fullt og jeg er veldig glad for at vi ikke har det så kaldt her.

Med temperaturer ned mot 20 grader, er det på tide å ta på seg varmere klær?

Tradisjonell bryting–njom ne

Her i Fatick holdes det ofte brytestevner. Det er den tradisjonelle brytekonkurransen som er populær blant mange senegalesere.

  

  

Det er ikke så godt å ta bilder når det blir mørkt, men dere får hvertfall et lite inntrykk av hvordan brytekampen foregår. Førstemann som berører kroppen med bakken har tapt.